Det mest vanlige bruken av forbrukslån er til nettopp det, forbruk. Dette er et vidt begrep, men mange tar opp små lån for å reise på ferie, kjøpe varer og tjenester, og så videre. Det er ikke noe galt i det, annet enn at dette blir dyre kjøp. Dersom du kjøper en PC med lånte penger, blir den dyrere desto lengre du bruker på å nedbetale lånet.
Forbrukslån i kniper
Det kan også være situasjoner der det vil lønne seg å låne penger. Dersom den nevnte PCen er på tilbud til veldig redusert pris, og du trenger PC, vil det selvsagt lønne seg å kjøpe den umiddelbart. Om den deretter blir dyr avhenger av hvor raskt du betaler tilbake lånet. Låner du i påvente av penger som kommer inn snart, kan det være situasjoner der det er rett å låne. Det finnes også situasjoner der man rett og slett ikke har noe valg. Biler som må repareres, vaskemaskiner som går i stykker, depositum som må betales, er alle situasjoner der det å handle raskt er viktig. I slike tilfeller er forbrukslån en enkel og rask løsning, dersom man ikke har oppsparte penger klare.
Oppgi formål i søknadsskjema
Mange banker har et punkt i søknadsskjemaet der du må oppgi formålet med lånet. Dette er av hensyn til lovgivningen her til lands og er kun en formalitet som sådan. Har du tenkt å ta opp et forbrukslån for å dra på ferie, for så å ombestemme deg og bruker pengene på en ny bil i stedet, har du ikke gjort noe galt. Hva du bruker pengene på er helt opp til deg, og bankene bryr seg ikke, så lenge du ikke eksplisitt har tenkt å bryte norsk lov. For eksempel ville det vært et brudd på både låneavtalen og norsk lovgivning om du låner penger for å kjøpe narkotika som du senere ønsker å selge for profitt.
