Ingen liker å betale for mye, verken for varer eller tjenester, og i hvert fall ikke for penger man har lånt. Refinansiering betyr kort og greit at man låner på nytt, for å dekke gammel gjeld. Dersom den gamle gjelda er dyr, og et nytt lån ikke bare dekker gjelda, men er i seg selv billigere, da har man refinansiert klokt. Det er selvsagt mulig å foreta en refinansiering som faktisk blir dyrere enn utgangspunktet. Man bør selvsagt unngå å gjøre det.

De fleste som ønsker å refinansiere, gjør dette fordi de har flere smålån og/eller gjeld fra kredittkort, der de samlede utgiftene begynner å bli ganske drøye. Ikke bare taper man store summer på den totale rentebelastningen, men man betaler gjerne mange månedlige termingebyr. ”Mange bekker små …” kjenner de fleste til. Tenk på det slik; dersom du har fire forskjellige strømleverandører, som hver leverer 25% av strømmen du bruker, må du betale tre ekstra termingebyr, fakturagebyr eller hva det nå enn er. Det er selvsagt ingen (eller la oss håper ”få”) privatpersoner som velger en slik elendig løsning.

Et refinansieringslån er ment å dekke eventuelle smålån og kredittgjeld som er dyre å håndtere. Samler man slike utgiftsposter i ett enkelt lån, har man i alle fall spart gode penger på terminomkostningene. Det store spørsmålet som da gjenstår er om rentebelastningen også blir lavere.

Når bør du refinansiere?

La oss se på noen eksempler der det lønner seg å refinansiere. Dersom du har tre-fire smålån du har tatt opp, kanskje til feriereiser, reparasjon av bil, innkjøp av ting og tang du trengte til hjemmet, var kanskje utgiftene for hvert enkelt lån ikke så alt for ille da du søkte. Samlet sett gjør lånene likevel store innhogg i den månedlige økonomien. Fire termingebyr i måneden blir gjerne rundt kr 200. I løpet av året er dette kr 2 400. Sammenlign det med ett enkelt gebyr på en femtilapp, som blir kr 600 per år. Differansen på kr 1 800 kunne du betalt i avdrag i stedet. Med renters rente er ikke dette bare nesten to tusen kroner – i løpet av noen år blir slike summer svært betydelige. Du taper tusenvis av kroner for hvert år du betjener slik gjeld.

Hva om du har to kredittkort som du har brukt en smule uvettig? De effektive rentene på denne typen kreditt, kan ofte nærme seg et sted mellom 25% og 30%. I tillegg har du kanskje månedlige gebyrer på hvert enkelt kort. Et lån til refinansiering, der effektiv rente kanskje er på 13-15%, vil si at du får bare halve belastningen. Er gjelda totalt sett på kr 100 000, snakker vi altså om en forskjell på rundt kr 15 000 hvert enkelt år. Og igjen; renters rente og alt det der (om du hadde i stedet for betalt ned på gjelda med de kr 15 000 du taper årlig), dette blir fort særdeles mye dyrere enn de kr 15 000 alene.

Dersom du velger en av bankene vi omtaler her på våre sider, vil du kunne refinansiere helt opp til kr 600 000 via Bank Norwegian. De fleste andre banker, som Santander og yA Bank, har refinansieringslån helt opp til rundt kr 400 000. Det skulle dekke de fleste behov i denne sammenhengen.

Å refinansiere et enslig lån

Enkelte har også en kombinasjon av smålån og kredittgjeld. Uansett lønner det seg sannsynligvis å refinansiere. Faktisk trenger du ikke engang ha satt deg selv i situasjoner som beskrevet ovenfor. Kanskje har du bare rett og slett et dyrt forbrukslån. Når den nominelle renta strekker seg fra rundt 7,80% og helt opp til rundt 20%, sier det seg selv at enkelte forbrukslån er dyrere enn andre.

Dersom du for eksempel skifter jobb og går opp i lønn, eller har kvittet deg med gjeld av noe slag, kan det godt hende at din kredittscore er blitt kraftig forbedret. Det er nettopp denne scoren som gjør størst utslag i hvilke rentebetingelser du får når du låner fra bankene. Dermed vil et nytt lån kanskje gi deg betydelig forbedrede renter, der du samlet sett sparer mange penger i løpet av året. Du bør selvsagt regne inn kostnadene med et nytt etableringsgebyr, men det finnes gode banker der dette er lavt, eller faktisk kroner null.

Det kan også være at du rett og slett valgte et for dyrt lån første gang du søkte (vi anbefaler på det sterkeste at man alltid tar seg tid til å vurdere flere lån og banker før man bestemmer seg). Prøver du å refinansiere dette lånet, kan det godt hende du får langt bedre betingelser (og dermed penger spart). Siden alle søknader om forbrukslån er uforpliktende, har du ingenting å tape på å sjekke hvordan du ligger an i landskapet.

Hvem er best på refinansiering?

Den beste banken for refinansiering er den som gir deg det beste tilbudet, kort og godt. Dette vet du egentlig aldri helt nøyaktig før du søker. Du kan likevel få et inntrykk når du sammenligner de forskjellige bankene (les våre omtaler) og ser hva gjennomsnittsrenta fra eksempellånet og gebyrene utgjør.

Derfor sier det seg selv at man bør sammenligne flere lån. Du kan også vurdere å bruke en av de mange dyktige finansagentene som vi har omtalt her. De innhenter som nevnt tilbud på dine vegne, og du sparer deg for tid og får bedre oversikt. Der vil du kunne motta flere tilbud på et nytt og bedre lån, ofte fra mange forskjellige banker som låneagenten samarbeider med. For eksempel vil en slik søknad via Lendo gi deg inntil ti forskjellige tilbud fra solide banker. Da sparer du både tid og muligens penger. Det er nemlig ofte slik at man får bedre rentebetingelser når man bruker en låneagent.

Mange velger å bruke egne spesialiserte banker for refinansiering, som Zen Banking og Ryddelånet. Der vil du møte saksbehandlere som har god erfaring med denne typen lån. låneagent. Husk at søknaden er helt uforpliktende og du står fritt til å velge det tilbudet du mener er best. Denne vurderingen bør du ta deg tid til.

Hvordan går du frem for å refinansiere?

I prinsippet er et lån til refinansiering akkurat det samme som et forbrukslån uten sikkerhet. Du søker hos de samme bankene og finansagentene som tilbyr slike lån. Eneste forskjellen på tradisjonelle lån og lån til refinansiering, er at du som oftest oppgir i søknaden at du skal refinansiere annen gjeld, samt hvilke summer det dreier seg om og hvor du har gjelda. Dermed vil den banken som gir deg refinansieringslånet, gjøre opp gjelda på dine vegne. Da slipper du å streve med det, samt unngår fristelsen det kanskje er å spise litt av dette lasset.

Etter at du har funnet rett tilbud, og signert den nye låneavtalen, er det bare å lene seg tilbake og vente på en bedre økonomisk hverdag. Den kommer allerede neste måned, når dine samlede utgifter kanskje er blitt betraktelig lavere.

Refinansiering før problemene kommer

Betalingsanmerkninger og inkassosaker er noe av det dyreste du kan pådra deg. Derfor anbefaler vi alltid at man ikke låner mer enn man klarer. Og om du likevel havner i situasjoner der inkassotrollet står over deg, sørg for å kvitte deg med denne gjelda før det går for langt. Dersom du stikker hodet i sanda og ikke får bort slike krav, ender de raskt opp som betalingsanmerkninger, kombinert med en rekke dyre salærer og gebyrer. Veien ut av uføret blir garantert veldig mye lengre, noe som egentlig er helt unødvendig. Et lån til å refinansiere kan da være den beste løsningen. Sørg for å vurdere dette før sakene går for langt.

Skulle du allerede ha pådratt deg betalingsanmerkninger, er det tvilsomt at du finner en bank som lar deg låne til refinansiering, sånn helt uten videre. Likevel er det verdt forsøket å søke. Spesielt om du kan stille med sikkerhet for et nytt refinansieringslån. At du forsøker å gjøre opp for deg er et positivt tegn, også hos bankene. Med sikkerhet menes det at banken tar pant i for eksempel en leilighet du eier, eller annen eiendom. Dersom du ikke har slik eiendom, er det betydelig vanskeligere å få lån dersom du har betalingsanmerkninger.

Husk at alle betalingsanmerkninger skal slettes når gjelda er oppgjort. Dette bør du sjekke opp selv, etter at du har betalt. Uansett er det selvsagt best at du aldri pådrar deg slike. Til det er refinansiering ofte en god løsning!